urocomfor-urinex-3

Linje_FrontPage

 

Bryt muren av stillhet.
Bekjemp tabuene knyttet til urinering.

  • For personer med inkontinens:

en passende løsning til menn med inkontinens
en passende løsning til kvinner med inkontinens

  • Forkast gammeldagse og nedverdigende løsninger som er laget for personer med vannlatningsproblemer
  • Gir en løsning som står i samsvar med behovene og sykdomslæren
  • Bekjemper helse-assosierte infeksjoner
  • Gir brukeren tilbake sin autonomi og verdighet

Dysfunksjonell miksjon (miksjon betyr å urinere)

  • Urinblæren: Ligger i det lille bekkenet, bak symfysen (1–2 cm bred bruskskive som fortil forbinder de to underlivsbena i bekkenet), og er på oversiden kledd med bukhinne. Blæreveggen består hovedsakelig av glatt muskulatur i flere lag, med fibrer i forskjellige retninger. Ved vannlatingen kontraheres alle muskellagene samtidig, slik at de fungerer som én muskel. En slik sammentrekkbar hulmuskel kalles detrusormuskel. Muskelen innerveres autonomt, både sympatisk og parasympatisk. 
  • Urinrøret: Går fra urinblæren, og holdes normalt lukket av kraftig ringformet muskulatur, både glatt (autonom) og tverrstripet (viljestyrt). Under vannlatingen drives urinen ut gjennom urinrøret ved at blæren kontraheres, samtidig som lukkemusklene åpnes. 

Hos menn: Prostata er en kjertel hos mannen som ligger dypt i bekkenhulen bak symfysen, like under blærehalsen, og omslutter første del av urinrøret. Urinrøret munner inn i blæren gjennom blærehalsen. Prostata ligger like foran endetarmen, og er bare skilt fra tarmen av et tynt bindevevsdrag.
Hos kvinner: hos kvinner er urinrøret mellom 3 og 4 cm, hvor livmoren ligger over en del av blæren, mens baksiden og undersiden ligger an mot livmorhalsen og skjeden.

Urinutskillelsen fra nyren skjer kontinuerlig (0.9ml/min), og ledes ut gjennom to rør (urinrørene) til blæren.

Normal miksjon:

Før vannlatning kommer først fasen for fylling:
I blæreveggen finnes det sanseceller som hele tiden registrerer endringene av muskelfibrenes lengde når blæren langsomt fylles med urin. Impulser fra disse såkalte strekkreseptorene går både til det autonome nervesystemet og til hjernen, slik at de utløser trang til å tømme blæren.
Tømming:
Storehjernen kan dels aktivere urinrørets lukkemuskel, dels hemme det parasympatiske systemet. Ved vannlatingen kontraherer blæremuskulaturen seg, slik at ureteråpningene lukkes og blærehalsen åpner seg. Behovet for å urinere trigges vanligvis når blæren inneholder: 
350 ml for menn (en boks Cola)
250 ml for kvinner (en liten flaske Cola)
Gjennomsnittlig så urinerer en person ca 1,3 liter per dag.

Miksjonproblemer:

  • Hyppig behov for å urinere. Indikerer at blæren signaliserer om tømming uten at urinblæren nødvendigvis er full.

Typer inkontinens:

  • Stressinkontinens: Forårsakes av fysisk belastning, som fører til inkontinens når personen ler, nyser eller løfter tunge gjenstander.
  • Urgeinkontinens: Også kjent som overaktiv blære. Dette er en ukontrollerbar og akutt behov for å urinere, der urinen ufrivillig slippes ut.
  • Overløpsinkontinens: Dette problemet skyldes svakheter i musklene i blæreveggen eller at passasjen av urin fra blæra er blokkert. Man går med en konstant full blære som renner over, og med en følelse av at blæren ikke blir skikkelig tømt.  Overløpsinkontinens om skyldes et akutt eller vedvarende avløpshinder, er sjelden hos kvinner, men kan sees ved nerveskade som f.eks. multippel sklerose.

Påvirkning av livskvaliteten:

Å måtte urinere ofte kan ha en enorm påvirkning på livskvaliteten. Det kan forstyrre nattesøvnen, redusere sexlivet, minimere selvverd og selvtillitt. Det kan også skape sjenanse og skam, som fører til at man velger å ikke delta på ulike aktiviteter eller trekker seg tilbake sosialt.
Personer som lider av dette trenger å alltid ha en forsikring om at de er i umiddelbar nærhet til et toalett; de er konstant bekymret for at de ikke klarer å holde seg. De vil være redd for å tisse på seg, få flekker eller lukte urin. De er redd for å ende i pinlige offentlige situasjoner eller vise tegn på for tidlig aldring. 
De er avhengig av steder som har toaletter...
I tillegg til at uvitenhet og skam fører til at de som lider ikke oppsøker medisinsk hjelp.
I følge NOFUS rammes 3-400.000 nordmenn i ulik grad av urinlekkasje. 

Vannlatingsproblemer og kjemiske forbindelser

Drikke: Te, kaffe, alkohol og øl har en sterk vannlatende og irritativ effekt.

Medisinering: Vanndrivenende medikamenter påvirker nyreutskillelsen av avfallstoffer, og øker fylling av blæren. De foreskrives i sykdomstilfeller som hjertefeil og høyt bodtrykk. Dette er standard medisinering.


Vannlatingsproblemer og alder

Alder: Tap av evnen tnil å holde på urinen er ofte knyttet til alder. Blære- og lukkemuskelen begynner å miste sin fasthet.

Anatomi: hos kvinner er vekten av livmoren og svekkelse av livmorbåndene, graviditet og svekkelse av bekkenbunnen vanlige medvirkende faktorer. 

Hormones: for kvinner i overgangsalderen kan risikoen økes gjennom manglende østrogen.

Overvekt: dette er en stor påvirkende faktor, da ekstra vekt legger ytterlig trykk på urinblæren.

Vannlatingsproblemer og sykdom

  • Diabetes: Type II diabetes er den vanligste, minst anerkjente og stabile sykdommen. Den skaper økt diurese og følgelig hyppig vannlatning. Dette er også kjent som diabetisk nyresykdom (diabetisk nefropati). Det påvirker 3,000,000 mennesker bare i Frankrike.
  • Godartet forstørrelse av prostata: Det er kun menn som har prostata, og den ligger like under blærehalsen, og omslutter første del av urinrøret. Når den øker i størrelse skaper den en hindring og forstyrrer signalene om vannlatning. Dette påvirker 1,000,000 menn i Frankrike.

Vannlatingsproblemer og infeksjoner

  • Alle urinveisinfeksjoner fører til problemer med vannlatning. Enten om det er akutt eller kronisk, symptomene er de samme: Urgeinkontinens.

Vannlatingsproblemer og ubevegelighet

  • De som lider av nevrologiske sykdommer er ofte utsatt for vannlatningsproblemer, siden blæren deres ofte ikke vil respondere på nevrologiske kommandoer. 
  • De med motoriske funksjonshemminger, enten om det er nevrologisk, revmatoogisk eller knyttet til ubevegelighet, trenger løsninger som er tilpasset deres situasjon og dermed er bærbare.